Mindfulness i et buddhistisk perspektiv

Som religionsskeptiker synes jeg det er flott at “mindfulness-bølgen” har kommet til Norge. Jeg har problemer med bokstavtro på førmoderne kosmologier, og dersom ro og oppmerksomhet blir lettere tilgjengelig for folk flest er det fint. Men det kjennes litt fattig om “mindfulness” i verste fall blir redusert til “bare” en avspenningsteknikk eller en 5-minutters “feelgood”-øvelse på bedriftens coachingkurs. (Selv om “mindfulness” helt klart kan være en effektiv måte å realisere “et rikere liv med enklere midler”, som Arne Næss formulerte det.)

Overskriften på dette innlegget er som du skjønner umulig å innfri på begrenset plass. Så i det følgende kommer jeg bare med noen korte innspill som minner om at trening på oppmerksomt nærvær i buddhistisk sammenheng alltid henger sammen med et etisk rammeverk og et ønske om frigjørende innsikt.

Buddhas utgangspunkt

Buddha begynner sin gjerning med å peke på det som er så åpenbart at vi så ofte overser det: aldring, sykdom, død og smerte. Med litt refleksjon ser vi at dette er livsbetingelsene for alle mennesker, uavhengig av tid, sted, språk og kultur, fattig eller rik. Folk i Russland eller Korea får vondt i ryggen akkurat som oss. Med andre ord: vi er i samme situasjon, som en stor familie. Disse livsbetingelsene forener oss som mennesker (og alle andre sansende vesener også, om vi strekker tanken litt lenger).

Som det heter i Dhammapada:

“Alle skjelver for voldsbruk, alle er redd for å dø.
Sett deg derfor i andres sted og la være å slå eller drepe.

Alle skjelver for voldsbruk, alle har livet kjært.
Sett deg derfor i andres sted og la være å slå eller drepe. 1

For aldri kan vel dette skje: at hat tar slutt av mere hat.
Av vennlighet tar hatet slutt, det er en evig lov.” 2

Buddhas respons er altså en etisk respons: med litt fantasi forstår vi at andre også møter smerte, og derfor behøver varme og medfølelse. Det er rett og slett klokt å være snill – også mot seg selv.

Åtte verdslige vinder

I tillegg til disse eksistensielle betingelsene er alle mennesker utsatt for “åtte verdslige vinder”, skal vi tro tekstene. Absolutt alle vil oppleve svingninger mellom “gevinst og tap, ros og bebreidelser, godt rykte og dårlig rykte, nytelse og smerte”. Det er disse fire motsetningsparene som får “verden til å snurre rundt”, sier Buddha. 3

Vil man være klok bør man derfor reflektere over at det er forskjell på uunngåelig smerte og “valgfri” lidelse – hemmeligheten ligger i hvordan vi reagerer på det som skjer. I teksten over minner Buddha oss på at den som reflekterer over disse “vindenes” natur vil se at de alle er forgjengelige og ute av stand til å gi varig tilfredsstillelse eller varig smerte for den saks skyld. Ved ikke å være “bundet” til dem gjennom å reagere med grådighet eller misnøye gir man slipp på å hige etter at det behagelige skal vare eller at det ubehagelige skal forsvinne. Med oppmerksomhetstrening ser vi at mellom impuls og respons har vi et rom vi kan gjøre bruk av.

En lignende oppfordring kan vi finne i historien om “de to pilene”. I denne teksten beskrives en person som rammes av fysisk smerte, og at dette er som å bli “truffet av en pil”. Hvis man bare reagerer på smerten med frykt, bekymringer og uro, blir det som et ekstra lag av mental smerte, omtrent som en “pil nummer to”. Den kloke synes det er nok å bli truffet av én pil! 4

Idéene vi har nevnt over, om å forholde seg mer likevektig til verden, er altså ikke en oppskrift på depresjon eller apati. De er tvert om oppfordringer til å gjøre noe. Å være menneske betyr å ha prosjekter. Vi må derfor skille mellom sunt og usunt begjær. I følge buddhismen er vilje, besluttsomhet og energi nødvendige faktorer på veien.

Fra et praktisk synspunkt er det viktig å huske at dette er en treningsvei. Ingen kan oppføre seg “perfekt” alltid, og endring av vaner krever mot og et langsiktig perspektiv. Tilgivelse og fredsarbeid er med andre ord ferdigheter vi har bruk for hele livet. Om det er en trøst, minner buddhismen om at det ikke nødvendigvis er din eller andres «feil» når ting ikke går som du ønsker – det handler også om naturlover. Det er viktig med gode intensjoner, men vi kan ikke alltid kontrollere eller forutsi utfallet av det vi gjør.

Holdninger og handlinger

Den store fortellingen i Buddhas kulturelle miljø handlet om gjenfødsel og frigjøring. “Samsara” er begrepet som brukes om en uendelig vandring fra liv til liv, fra sted til sted, og vandringen fortsetter på grunn av dumhet, motvilje og tørst. (Omtrent som følelsen jeg får på Strømmen storsenter, altså.) Buddha forutsetter dermed at vi alle har gjort sunne og mindre sunne handlinger tidligere – og at alle har med seg en karmisk “arv” inn i dette livet.

Innsikt betyr i dette systemet å stoppe opp og bryte transen som får oss til å jage etter sansenytelser, status eller anerkjennelse (de verdslige vindene) som mål i seg selv. Det etiske rammeverket betyr å se livet med friske øyne og gjøre gode handlinger – handlinger som ikke er preget av tragisk begjær eller blind aggresjon. Uansett hva vi har med oss fra tidligere kan kloke handlinger gi en karmisk “fortjeneste” som skaper gode resultater både i livet her og nå, og i det neste. I de tradisjonelle tekstene beskrives også en “endestasjon”: en tilstand hinsides “fødsel og død” i vid forstand, en sval lykke helt uavhengig av begreper, oppfatninger og verdslige begjær. Har disse idéene noe for seg for oss moderne nordmenn?

Jeg tror faktisk ikke det har så mye å si i praksis. Uansett om vi tror på tidligere  liv eller ikke, må vi forholde oss til det vi møter her og nå. Treningen er den samme. Uansett livssyn finnes det en svært nyttig liste over sunne holdninger Buddha oppfordret sine tilhengere til å utvikle. Dette er kjærlighet (metta), medfølelse (karuna), glede (mudita) og likevekt (upekkha). Disse fire “setter tonen” for den treningsveien vi beskrev over. Det er ikke nok å bare observere hva som skjer; måten vi gjør det på er også avgjørende. Et varmt hjerte er like viktig som et klart hode. 5

I tekstene beskrives disse fire tilstandene som “grenseløse”. Alle vesener er verdige vår vennlighet og medfølelse. Det som er oppmuntrende er at buddhistiske lærere mener det går an å trene seg på disse holdningene – som forhåpentligvis også uttrykker seg gjennom handling!  I theravadabuddhistiske kretser er “metta”-praksis (metta betyr kjærlighet eller vennlighet) en vanlig form for meditasjon. Det innebærer kort sagt å stille gjenta lykkeønskninger for seg selv og andre, og se for seg at man fylles av kjærlighet og omtanke som man deretter sender videre til andre. Ofte begynner man med å se for seg noen man har lett for å føle ømhet for, før man går videre til “nøytrale” personer og til slutt de man har problemer med. 6 Det kan kanskje virke avskrekkende med så høye idealer, men så lenge vi betrakter dette som en gradvis treningsvei hvor det er «lov å gjøre feil», tror jeg det er håndterbart.

Smart nok er “likevekt” inkludert som en av disse fire grenseløse holdningene. Likevekt kan fungere som en hjelp når vi f.eks. ser at noe/noen ikke lar seg hjelpe. Det er viktig at vi bruker energien vår der den er til mest nytte. Likevekt minner oss om at verden ikke er underlagt vår kontroll. Til sammen hjelper disse fire holdningene oss med å utvide sinnet. Som Buddha sa: “Putter du en klump med salt i et glass vann blir det udrikkelig. Putter du den i en elv vil det ikke merkes.”

Oppvåkning

Oppmerksomhetstrening vil altså si noe annet enn å jakte på gode opplevelser. Som vi har sett handler det også om å møte ubehagelige opplevelser med likevekt og forståelse. I Buddhas system trener vi på å observere alt i sinnet med aksept og klarhet, men det betyr ikke at det er fritt fram for alle ord og handlinger. Buddha oppfordret en til å vurdere om det man tenker, gjør og sier går i en sunn retning eller usunn retning. Å være aksepterende betyr altså ikke å være ukritisk. Oppmerksomhet hjelper oss å se – skape rom, slik at vi får mer valgfrihet i reaksjonene. Men treningen er også avhengig av at vi undersøker, tenker, jobber med holdninger  og til og med har et yrke som ikke skader – skal vi skjele til Buddhas 8-leddete vei, hvor “oppmerksomhet” kun er ett av åtte ledd. 7

Det er liten tvil om at en avspent kropp og reduksjon av ens mentale komplekser er en vei til bedre fysisk og psykisk helse. Men skal vi tro Buddha er indre frihet enda mer verdifullt, det å ikke være avhengig av f.eks. ytre rikdom, status, perfekt helse og at andre skal like oss.

I følge buddhismen innebærer “oppvåkning” at vi ser hva som skaper lidelse og hva som skaper lykke. «Alt er forgjengelig» er den pragmatiske påminnelsen fra Buddhas tidligste tekster. Men istedenfor å skape engstelse og depresjon blir dette en gåte å søke svar på: hvordan finne en indre ro, tross alt? Det er mulig, men krever trening, skal vi tro tekstene.

Dette sitatet fra Ajahn Chah vender jeg ofte tilbake til:

“Ser du dette glasset?”, spør Ajahn Chah, den thailandske meditasjonsmesteren. “For meg er dette glasset allerede knust. Jeg har glede av det, jeg drikker av det, det oppbevarer vannet mitt på en upåklagelig måte, noen ganger reflekterer det til og med sollyset i vakre mønstre. Hvis jeg banker på det med fingeren høres en nydelig lyd. Men når jeg setter glasset på hylla og vinden blåser det ned, eller jeg kommer borti det med albuen mens det står på bordet og faller og knuses, sier jeg “selvfølgelig”. Når jeg forstår at glasset allerede er knust, er hvert øyeblikk med det dyrebart.» 8

Jordnært

Slik sett handler trening i oppmerksomt nærvær om livskunst og utvikling av visdom, for å si det litt høytidelig. Så hva skiller dette fra sekulær oppmerksomhetstrening i en psykologisk kontekst? Jeg tror begge perspektiver kan berike hverandre. Men om du lurer på om “mindfulness”-trening er i tråd med Buddhas lære (om dette i det hele tatt er et spørsmål som interesserer deg), kan kanskje følgende sitat gi en pekepinn. Også på Buddhas tid var det nemlig mange som formidlet veier til bedre helse og “åndelig utvikling”. En kvinne som het Gotami spurte derfor om Buddha kunne gi en kort oppsummering av sin lære, slik at hun kunne få inspirasjon til å praktisere. Han svarte med å be henne se på hvilke egenskaper man ble oppfordret til å kultivere:

Når det gjelder egenskaper du kan vurdere slik: “Disse egenskapene leder til likevekt, ikke uro; til å være ubundet, ikke til å være bundet; til å gi slipp, ikke til å akkumulere; til ydmykhet, ikke til selvforherligelse; til tilfredshet, ikke til misnøye; til å være uavhengig, ikke til å vikle seg fast; til økt pågangsmot, ikke latskap; til å være enkel å ha med å gjøre, ikke til å være brysom”, da kan du slå kategorisk fast at “Dette er Buddhas lære, dette er hans treningssystem, dette er lærerens instruksjoner”. 9

Slik jeg ser det, er mye seriøs “sekulær” oppmerksomhetstrening i tråd med disse oppfordringene. Men uansett om du følger et sekulært eller buddhistisk “kart”, er det viktigste å kunne forholde seg til det terrenget du befinner deg i. Da hjelper det også å ha venner å snakke med, noen praktiske meditasjonsredskaper, og en god porsjon tålmodighet.

over his shoulder